I enden tå regnbåga ska're finnast gull
Men bågjin han fløt seg so dæ'æ berre tull
Ikkji nytta're spikre'n fast, du kjem alder dit 'n æ
Det virka plent som om ingen i verden skjøne det

Åfto står eg i eit vegnaskjel og ser ei firefarga framtid bel om bel
Men frammi vegji, der gråna draumen burt
Kan hende at å ta te venstre hadde vore lurt?

Kansi skulde eg kasta mynt og kron kor gong eg kom te ny stasjon?
Dæ'æ so vanskeleg å velja, so mykji lettar dilte bak
Hadde regnbågjin stae still so va're ingen sak