Åge Aleksandersen
Skyggeland
Den svartkledde ved mi side
Fra æ vart født e alltid der...
Ser æ tydligar no
Et vindpust kaldt av smerte
Treffe mæ så ofte, nesten alltid der...
Kvesse klo, en stemning
Som aldri var der før
Et klapp på skuldra
Et merke på mi dør
Seil må settes
Kurs mot ukjent havn
Sannheten e med
Over stille, stille, vakkert vann...
Mot skyggeland
Æ vende ansiktet mot sola
Stillheten den varme mæ et øyeblikk...
Så tar kulden tak
Æ ser inn I det ukjente
Det æ frykte og fornekte blir et øyeblikk...
Så underlig svak, en stemning
Som aldri var der før
Et klapp på skuldra
Et merke på mi dør
Æ e ikke redd for det som vente...
Men for den lange veien dit
Mot ingenting
Alt ska skylles bort
Sekunda, tima, daga, år
Alt det æ gjorde, e ingenting
Ska skylles bort, en stemning
Som aldri var der før
Et klapp på skuldra
Et merke på mi dør