Kast alle papirene som ligger der i bunkevis
Og plager din hukommelse min venn
Du skal nok bli blid igjen og aldri vil du savne dem
Og angre bittert på at du har kastet dem

Kast de første brevene du fikk i ungdomsårene
Og kast de som du ikke sendte selv
Du har gjort din plikt og dine barn vil nok forstå det
Ettersom du har sendt brev som de må kaste selv

Kast alle papirene
Det er så befriende

Kast alle papirene med alle skriveriene
Som stresser din samvittighet igjen
Da slipper din hukommelse å huske at du har glemt
Å tenke på en fortids aller beste venn

Kast alle beskjedene med alle tankestrekene
Som står der og kun roter til ditt hjem
Minner deg om ting som du har glemt
Og som er borte vekk og deler av deg selv du ikke kjenner mer

Kast alle papirene
Det er så befriende