La meg fortelle om en mann
En som jeg kjente godt som barn
Han giftet seg med mor da jeg var fem
Og forsvant da jeg var ca. ti

Og kanskje var det ikke meningen
Men jeg ble svært glad i han
Han var snill, sint og morsom og tykk
Og ble ganske lett fornærmet

Nå har det gått, så mange år
Har nesten glemt at han fikk magesår
Men jeg husker varmen i hans stemme
Som om jeg hørte den i går

Hvis jeg tok med meg venner hjem
Så kunne han spøke fælt med dem
Men jeg sa alltid klart ifra at han ikke var min far
Men jeg var stolt alikevel

Og til og med min fars familie
Kunne ikke la være å smile
Mor holdt kontakten med sin eksmanns slekt
Fordi den nye mannen passet inn perfekt

Nå har det gått så mange år
Har nesten glemt mors hjertesår
Da hun kom hjem og hørte et lydbånd
Der han sa "jeg går"
Så selv om du snek deg vekk fra oss
Har jeg nok alltid tenkt til tross
At jeg er takknemlig likevel
For at du gjorde min barndom spesiell

Jeg er takknemlig allikevel
For at du gjorde min barndom spesiell