Eit andlete herja
Skjebneslått
Med byrgt og berjet
Edelgrått
Eit mange-tusenårig blikk
Som gøymer alt som kom og gikk
Dette er min heimkyst, her og slik
Og ingen anna lik
Det lir mot natt, ei vinternatt
Svart, Stjernelaus, heilt lysforlatt
Dødstyst som is på ei rute
Angsten og uroa gror
Håpa sin levande plante bak ruta
Står i ein stivna klump av jord
Motgangen, mørket og kulda
Drysser sin snø over sjela
Drysser sin iskalde oske
Lydlaust, usynleg og kvelande