Då je var en gutt på bære elleve
Den gong kara kjæmte håret sitt mæ fett
Je jobbe hardt for å få bena tæl å skjælve
Men knea var så stive som to spett

Je sto å riste mens jeg skræla ut med beina
Vart så sliten så jeg nesten spytte blod
Det var vanskelig å få skjælvene i knea
Je måtte skrike da jeg øvde meg på do

Med slitine kne, spinkle og sper
Kællsvett og bleik, hulke og skreik

Dæ skrek i knea slik at doktern spisse ører
For no slikt det hadd'n aldri hørt på før
Je kom på sjukhus og fekk montert Opel-fjører
Og tok gångjønn frå en sliten Fiat-dør

Med slitine kne, spinkle og sper
Kællsvett og bleik, hulke og skreik

[Instrumental pause]

Nå er je gammal men med minner hengt på veggen
Og sitt med sjakkbrett fylt med hester og tårn
Men je har Opel-fjører montert i leggen
Og er sprettin som en hare er om vår'n
Og er sprettin som haren om vår'n
Og er sprettin som haren om vår'n

(een, to, tre)