Ho kom fra deinn jobben ho ælska og hata
Et smil og et tægn fra en bil oppi gata
Sjøl om kroppen va sliten og tankan va grå
Hadd ho taket på livet og vesst korr ho skoill gå

Ho gikk nedi smuget der vi heillst itj går
Der husan ligg mørk og sola itj når
Mellom brustein og skur, i en verden av mur
E ho en blomst som ingen sjer
E ho deinn bønna ingen ber

Lænka te se sjøl
Et skip uten anker
Ei skute uten kjøl
Vi kainn tål og vi kainn savn
Når vi veit at vi finn ei trygg og rolig havn

Ho ber på en drøm ho sekkert itj når
Og livet e gåta ho ailldri forstår
Ho kainn gå gjænnom storm, ho kainn tross mørke natta
Som en blomst som ingen sjer
Som ei bønn vi ailldri ber

Lænka te se sjøl
Et skip uten anker
Ei skute uten kjøl
Vi kainn tål og vi kainn savn
Når vi veit at vi finn ei trygg og rolig havn
Lænka te se sjøl
Et skip uten anker
Ei skute uten kjøl
Vi kainn tål og vi kainn savn
Når vi veit at vi finn ei trygg og rolig havn

Når vi veit at vi finn ei trygg og rolig havn