[Tekst til "Om Typisk Norsk]

[Halvdan Sivertsen, publikum & Øystein Sunde]
Tusen takk og hjertelig velkommen til den andre forestillingen her i Grieghallen *kremt* og ja!
Vi-vi startet opp her da med-med-med kjente toner fra Norsk Skolesangbok og fra norsk virkelighet for øvrig, og det gjør vi fordi at vi har lyst til å stå her og erklære oss for å være TYPISK NORSK!
Skal vi si det sammen dere?
TYPISK NORSK!
Åh, "norrrsk". Herlig!
Og vi er stolt av det, og vi er stolt av dette landet og vi er stolt av oss sjøl og hverandre og det har vi all mulig grunn til for Norge er jo faktisk... Norge er jo verdens... *Stammer* Norges har verdens fl-fl-flere av verdens... *Stammer* Norge er veldig kjent for... For...
(I forhold til folketallet)
Norge er ikke særlig kjent.

Men vi har jo gjort våre bidrag til verdenskulturen, det har vi jo absolutt gjort. Look to Norway, the land of the ostehøvel and the Hjemmebrent!
I hvertfall er det en del av vårt sjølbilde at sånn er det jo, veldig trist, altså hvorfor er det sånn - hvorfor tror vi så dårlig om oss sjøl?
Nilsen, du som er folkeminnegransker, folkeforfører og *ler*
Hvorfor er det sånn?

[Lillebjørn Nilsen]
Nei, men det er jo vel faktisk det som er litt viktig, at vi må tørre å stole litt på vårt eget også. Vi bør ikke være en sånn gjeng som går og klipper oss på Hairport, som går på Fun Pub, som går og kjøper våre klær på Gudruns Fashion *Publikum og Halvdan ler*
Det er vel noe der, jeg tenker meg som-som sangskriver så tenker jeg meg en sånn situasjon hvor noen forskjellige nasjonaliteter for eksempel en amerikaner, en svenske og en nordmann skylles i land på en øde øy. Også driver det i land en gitar, amerikaneren tar gitaren *Klimprer på gitar* og synger kanskje en blues?
"I'm gonna go down to the levee
When everyone’s asleep"
Og palmene svaier, gitaren kommer i svenskens hender og med største selvfølgelighet tar han litt av sin nasjonalskald Bellmann:
"NU SKRUVA FIOLEN"
Også kommer turen til vår representant, han starter med en blues:
"I'm gonna go down to the levee" *Publikum klapper*
Og når applausen har lagt seg, så fortsetter han med:
"NU SKRUVA FIOLEN"
Så han er med på sitt vis, han vil være internasjonal. Men vi syns det er viktig at vi også bidrar med vårt nebb, med vårt språk, med alle de varianter som vi kan tilby her.
Vi har en som står her med sin nystemte drøvel
[Jan Eggum]
Ja, jeg har jo ehm, som noen kanskje vet, slitt i årevis med å bli norsk. *Publikum klapper*
Ja, jeg har vært utenfor fedrelandet en stund og kommet tilbake hit nå da. Det er jo klart, at allerede Jakob Sande mente at toppen av fred og ro er en død bergenser. Vi skal være litt forsiktig, jeg skal bare fylle ut min firedel her

[Øystein Sunde]
Så, det første vi da gjør er å ta et amerikansk instrument å spille litt på. En-en dobro kan du si. Den kan brukes til mye rart *klimprer*
"Please release me, let me go"
Ble dere kvalme?

[Lillebjørn Nilsen & Jan Eggum]
Dette er Øysteins campinggitar. Det er den han har på maven når vi er ute og vandrer i skog og mark, vi begynte egentlig som en sånn friluftsgruppe, idrett og... Vi kalte oss for Git-Kam.
Den er fin å samle regnvann i, og den kan også i et knipetak brukes som oter.
Og hvis man har to stykker, så har man Twin Oter
*Lillebjørn og publikum ler*

[Lillebjørn Nilsen & Øystein, Jan & Halvdan]
Jeg er veldig fascinert av friluftsliv
Nei, nei det er du ikke. Nei, nei, nei. Nei
Som et fenomen
Ja
Så her kommer et forsvar for regnvær
En, to