En dør til min barndom ble lukket
Da far min kasta håndkle' inn for godt
Jeg skjønt'ikke det derre
At selveste Vårherre
Kunne straffe oss så hjerterått
I kjerka sto presten og fortalte
Og gjorde jobben slik han hadde lært
Det va'kke rare trøsten
Hverken orda eller røsten
Kunne gjøre dette mindre fælt

Og ute var det sol, jeg hørt'en gjøk som
Gol
Kan ingen stoppe kjeften på'n?
Glad latter strøk forbi som et par nye ski
Mens jeg satt illne i min melankoli
Og sanket minner
Skjøre minner i fra vi var små

Jeg fant en gammellekebil på hytta
Bak fars nøye oppstablede ved
Som et passord inn til sjelen
Åpnet den den delen
Som lukket seg i -63

Og som jeg hadde feid ut med Beatles
Og aldri siden angret no' på det
Nå sto jeg med et anker
Som jeg tauet gamle tanker
Opp til overflaten med
Men ute var det sol, jeg hørte gjøken
Gol
For det var vår og livet var helt
Oppslukt av å lage liv og legge egg i siv
Mens jeg satt inne, stivnet og gått i stå
Over minner
Skjøre minner i fra vi var små

Og ute var det sol, jeg hørte gjøken gol
Kan ingen stoppe kjeften på'n?
Glad latter strøk forbi som et par nye ski
Mens jeg satt inne i min melankoli
Og sanket minner
Skjøre minner i fra vi var små