Øystein Sunde
Det står skrevet i grøfta
Det er tidlig mårra og fri lørda'
Og bikkja skraper malinga av ytterdøra
Han er alltid i rute
Halsbåndet står som en bågastreng
Og jeg som sov så godt i vår dobbeltseng
Hva er det som trekker der ute?
Det står skrevet i grøfta, enkel poesi
Dalmatiner fra Kløfta, med løpetid
Det står skrevet i grøfta med verdens eldste blekk
Og med bakbeinet løfta skriver bikkja sitt navnetrekk
Det står en kar bak le-skuret
Og stirrer skjelvent på armbåndsuret
Og venter på første bussen
I natt var'n gutt som har vaska seg
Idag er'n slett ikke så grei
Hva var det igår som gjorde susen?
Det står skrevet i grøfta, det er ganske lett å se
Han sku' nok blitt igjen på Kløfta, istedet blei'n med
Nå står'n og holder ei kanne, som en gammel venn
Han er stranda på landet, og vil hjem igjen
Det står skrevet i grøfta, det er ganske lett å se
Han sku' nok blitt igjen på Kløfta, istedet blei'n med
Bikkja har endelig strødd seg tom
Istad var det bare støv som kom
Men nå har'n fått no' i barten
Kontaktannonse på naboplenen
D'er såvidt at jeg greier å hold'n igjen
Ingenting å si på farten
Og så skriver'n i grøfta, med siste rest av blekk
Med bakbeinet løfta, og ser litt vekk
Så sparker'n litt bakut, fordi det er så tøft
Så er det snuta i bakken og rett til neste grøft