Jeg husker den natta katta til Hansen forsvant
Den var ute med Hansen på holmen og feira St. Hans
Men Hansen ble dritings på rødvin
Og så lånte'n trekkspill og sang
Så datt'n i bålet og katta fikk hetta og sprang

Men oppi det bålet der lå det en bassist fra før
Som holdt kompet igang slik som gode bassister gjør
Men Hansen som nettopp var kommet
Fikk trøst av bassisten som sa:
"Det'r varmere dit vi skal nå, enn der vi kommer fra."

Men katta til Hansen var dratt for å redde et liv
Hu sprang mellom døddrukne trekkspill og fedre med kniv
Hu spratt mellom pølser og lomper
Mellom båtdekk og sennep og snørr
Da'a kom inn til land var 'a fortsatt knuskende tørr

Ja hu var tørr, skjønner du
De fleste trodde, ja de trodde faktisk at katta til Hansen hadde fler enn ni liv
Det va'kke noe rart at unga pleide å slenge'n rundt i halen og kaste etter'n med kniv
Hva sku' dem ellers bruke kniv til?
Dessuten pleide dem å kælme'n i ælva for å se om'n hvælva
Hvælva seg rundt og kom ned med beina først, sånt gjør jo katter
Det va'kke rart at katta til Hansen aldri var tørst, nei det va'kke rart
Men katta til Hansen var ute og fulgte et spor
Hu sprang helt til byen for å hente Hansen sin mor
Og mora til Hansen var våken, som mødre så ofte er
Så hu heiv seg i bilen, og katta ble overkjørt der

Her slutter historien, og denne har ingen moral
Katta ble stoppet ut til sparebøsse i en bankfilial
Og Hansen brant helt til manda'n
Og kom til St. Peters grind
Trekkspellet derimot, det slapp dem aldri inn
Nei