Nå har jeg spilt gitar siden 1961
Du får ikke pene fingre, men du får så pene ben
Av å stå å sparke ut og være kvikk og rask og ren
Og spelle
Da jeg var bare 14 år og slang meg rundt i trærne
Da spilte jeg i Sjæddåvv-band, med gitaren på knærne
Vi øvde oss på rommet mitt til naboene ble gærne av
Rett borti gata bodde Kiis vi kalte Myggen
Han kunne spille amor hadde megitaren på ryggen
Med gitarboogien var nok dеn han kunne best den låt

Gitarforstеrkeren den lagde jeg sjæl
Skrudde høytalern av radioen og spikra på ei fjær
Og smalt i hop ei kasse som var tung og fæl, som låt
Fattern protesterte når Yngvar spelte bass
Det var sjeldent vi fikk øve, så vi låt som en dass

Men så kom The Beatles og overtok for Sjæddåvvs
Det syntes vi var jo'an men da fikk vi alle mot oss
Og ingen hadde lyst på en gitarist som bare kunne
Da hogg jeg opp forsterkeren min og fyrte den opp i peisen
Radioen fikk en høytaler
Og naboen fikk en i sveisen
Og så satt jeg meg på rommet mitt og øvde som en hest
Og siden har jeg spelt i mange lange år
Rocka blues og viser som med skjegg, og langt av hår
Og det rykker litt i beina hver gang gitarboogien går