[Verse 1]
I hedenold blandt norske gjeve helter
Da Sigmund var, den edle Færøymann
Av alle dem der spendte sverd i belte
I kamp var ingen djørvere enn han!
Av alle dem der spendte sverd i belte
I kamp var ingen djørvere enn han!
Ved mangt et tog hans navn berømt var blevet
Fra Holmesgård til Norges fjernе kyst
Hvert fiendlig segl av havеt var fordrevet;
Hvo vovede vel mer, mot ham, en dyst?
Hvert fiendlig segl av havet var fordrevet;
Hvo vovede vel mer, mot ham, en dyst?
Så kjempet han for Norges gagn og heder
For Håkun Jarl og kjekka Trygvason
Og varig ros ham mangen dåd bereder;
Selv høyen Smalserhorn forkynder den
Og varig ros ham mangen dåd bereder;
Selv høyen Smalserhorn forkynder den
Men Sigmund var ei blot den vilde kriger
Han elsket dyd og kjendte edelmot
Og trofasthet, som løfter aldri sviker
Og skuffet ei hvem seg derpå forlot
Og trofasthet, som løfter aldri sviker
Og skuffet ei hvem seg derpå forlot
[Verse 2]
Thi til hans ros skal sangen ennå lyde
Slik hedersmann at glemme er jo skam!
Hver landsmann seg et heltebrød må bryte
Og følge edel drift at likne ham
Hver landsmann seg et heltebrød må bryte
Og følge edel drift at likne ham
''Min Sigmund, du et ledingstog skal gjøre
I Vesterhav - du Harald finner der
Hans hoved du meg skal ihjemmeføre
Han meg ljog, og han min fiende er!
Hans hoved du meg skal ihjemmeføre
Han meg ljog, og han min fiende er!
Så talede Jarl Håkun, og tilrede
Da Sigmund ut til snekker legger ut:
''Ved Bretlands kyst du Harald vil opplete
Og hver en stav bær' dødens sendebud!
Ved Bretlands kyst du Harald vil opplete
Og hver en stav bær' dødens sendebud!''

[Verse 3]
Med freidig mot de bølgen lenge pløye
Til fyrig kamp de hvesse spyd og sverd
For kjekke menn må lykken seg vel føye:
''Nu gjelder det, thi nu er Harald her!''
For kjekke menn må lykken seg vel føye:
''Nu gjelder det, thi nu er Harald her!''
I skipetall hans overmakt de skue
Men uforsagt med ham de binder an
Thi menn som de for tallet ei skal grue
Hvor Sigmund strider, ingen frykte kan!
Thi menn som de for tallet ei skal grue
Hvor Sigmund strider, ingen frykte kan!
[Verse 4]
Alt klirrer til sverd, og spyd for stavne hviner
Og fasten hjelm og brynje kløvet blev
Hvor kjempen falt, en anden straks fremtrinner
Som mangt et blodig skjold i havet drev
Hvor kjempen falt, en anden straks fremtrinner
Som mangt et blodig skjold i havet drev
Men Sigmunds menn forgjeves krefter spilte
Denne strid stod på fra dagens første gry
Enn' kjempet de til natten dem adskilte
Men ingen vil seg give eller fly
Enn' kjempet de til natten dem adskilte
Men ingen vil seg give eller fly

[Verse 5]
Til kamp på ny de seg om natten øvet
Men Harald nu med Sigmund tale vil:
''Alt nok vi har hinannens manndom prøvet
Fost-broderskab jeg deg nu byde vil!
Alt nok vi har hinannens manndom prøvet
Fost-broderskab jeg deg nu byde vil!''
''Nok blod er spilt!'' - så hørtes Sigmund sie:
''Her vår strid kan ikke være endt
Jarl Håkuns bud jeg tør og bør ei svike
Av ham jeg om ditt hoved blev utsendt
Jarl Håkuns bud jeg tør og bør ei svike
Av ham jeg om ditt hoved blev utsendt
''Thi Sigmund, du, så god en mann, vil være
I Håkuns hall, jeg ikke fatte kan;
Thi ond er han!'' - ''Du, Harald, derom er
Vi to ei enige. Jeg er hans mann
''Thi ond er han!'' - ''Du, Harald, derom er
Vi to ei enige. Jeg er hans mann
[Verse 6]
Ved avinds kjold mot Norge du ei bære
Og nu med meg til Håkun følge hen
Ugg, ved mitt ord, som Dovre du skal være!
Så kast ditt verge, kom, jeg er din venn
Ugg, ved mitt ord, som Dovre du skal være!
Så kast ditt verge, kom, jeg er din venn.''
Forlik og fred nu svore de, og glade
De vinde segl i rå for hårde vind
Ved Norges skjær da anker falle later
I Stenvogs havn de felles legger inn
Ved Norges skjær de anker falle later
I Stenvogs havn de felles legger inn
''Du, Harald, her med dine menn må blive
Til Jarlens gård jeg hastig drager hen
Beretning ham om allting jeg skal give
Som ærlig mann du ser meg her igjen!
Beretning ham om allting jeg skal give
Som ærlig mann du ser meg her igjen!''

[Verse 7]
Han kommer, og han Håkun later byde
For breden bord han seg innstille skal
''Vår Sigmunds hell oss alle vel må fryde!''
Så ropes overalt i Jarlens gård
''Vår Sigmunds hell oss alle vel må fryde!''
Så ropes overalt i Jarlens gård
''Fra ledingstog velkommen hit tilbake!
Ta setet ditt hos mine beste menn!
Uthvil deg her, lat øl og mjød deg smake
Du, venn, som alltid bringer seieren hjem!
Uthvil deg her, lat øl og mjød deg smake
Du, venn, som alltid bringer seieren hjem!
''Nei, herre! Jeg ditt øl og mjød ei smaker
Før om mitt tog jeg deg berettet har
Og før jeg vet hvordan det deg behager
Hva jeg har troet for meg at gjøre var
Og før jeg vet hvordan det deg behager
Hva jeg har troet for meg at gjøre var
I halve døgn vi oss mot Harald prøvet;
Han ba om fred, og jeg ham den tilsto
Du ljog ham ut, av harm og trang han røvet
Hans arm deg gavne kan, men ei hans blod
Du ljog ham ut, av harm og trang han røvet
Hans arm deg gavne kan, men ei hans blod.''
''Ved Horgabrud!'' Så hørtes Håkun sverge
Thi vred han var. ''Nei, Sigmund, det var slemt
Du aldri før har ille brukt ditt verge
Men denne gang din plikt du har forglemt!
Du aldri før har ille brukt ditt verge
Men denne gang din plikt du har forglemt!

[Verse 8]
''Ta alt mitt gods!'' Og han sin fred forundrer
''Nei!'' Håkun fnøs, det lød i høyen hall:
''Dø, dø skal han!'' - ''Nei, herre! Ingenlunde!
Jeg fred ham svor, og fred han have skal!
''Dø, dø skal han!'' - ''Nei, herre! Ingenlunde!
Jeg fred ham svor, og fred han have skal!
Med kraftig arm jeg Harald vil forsvare
Så lenge som mitt gode sverd formår
Ei gjøs jeg før for trussel eller fare
Jeg er din mann ei mer. Farvel, jeg går!
Ei gjøs jeg før for trussel eller fare
Jeg er din mann ei mer. Farvel, jeg går!''

[Verse 9]
De hofmenn alt for Sigmunds bane gruer
Ei vanket godt, når Håkun han var gram!
Thi tankefull sees Jarlen nu at skue
På helten ned, og taust beundre ham
Thi tankefull sees Jarlen nu at skue
På helten ned, og taust beundre ham
''Bli, Sigmund, her! Din troskap jeg miskjente
Som for ditt ord selv livet giver hen!
Før Harald hit, alt godt av meg han vente
Min fred han har, og trygg han er ved den!
Før Harald hit, alt godt av meg han vente
Min fred han har, og trygg han er ved den!''
Til Harald hen sees Sigmund nu at ile
Oh hånd i hånd de gå for Jarlen inn
Ved hoffet de en føye stund seg hvilte;
Men Harald seglet bort med første vind
Ved hoffet de en føye stund seg hvilte;
Men Harald seglet bort med første vind
Oh, Færøymann, glem ei din Sigmunds minne
Hans trofasthet, hans edle heltemot
Tenk på hans blod i dine årer rinde
Et hedersminne han seg etterlot
Tenk på hans blod i dine årer rinde
Et hedersminne han seg etterlot