Om kvelden når det mørkner og alle går til ro
Da stenger jeg for stall og for låve
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo
Da går vel også du til din kove
Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå
For i de lange netter da lenges jeg så
Da har jeg ikke sinne til å sove

Det mørkner over veien og høsten stunder til
Og tåken den tetner over enge
På stiene i skogen har mangen gått vill
O stjernerne de stiger så strenge
Men kan du ikke komme i aften, lille venn
Så send meg et bud og si meg når du kommer igjen
Jeg har ikke sett deg på så lenge

Nå står du foran speilet og kjemmer ditt hår
Så sort og alvorlig er ditt øye
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår
Det vet du ennå ikke så nøye
For ennu har vel ingen fått komme deg nær
Men over stolen henger dine fattige klær
Ditt skjørt og dine strømper og din trøye