Hanne Krogh
Gustav
Stille, stille, stille
Nå står solen opp
Nattens drømmer er forsvunnet
Den siste for bort i en kaffekopp
Og blir nok aldri funnet

Det hyler i det fjerne der hvor ingen ser
Verden dundrer og den gynger
Men klovnene danser, folk smiler og ler
Og fuglene de synger

Å, Gustav!
Å, Gustav!
Å, Gustav kikker på stjernene og drømmer seg langt bort i det blå

Stille, stille, stille
Nå står solen opp
Det er varmt under en dyne
Han strekker sin søvn i en doven kropp
Og gnikker seg i trynet

Gustav kan noe ingen andre kan
Han har nemlig lært å trylle
En dag blir han sikker en stor og mektig mann
Som hele verden vil hylle
Å, Gustav!
Å, Gustav!
Å, Gustav kikker på stjernene og drømmer seg langt ut i det blå
Gustav!
Å, Gustav!
Som hentet ut av et eventyr rider han nok på et fabeldyr
Å-å, Og drømmer seg langt ut i det blå

Å, Gustav!
Å, Gustav!
Å, Gustav!