Stakkars meg som e fylt 40
Nå e eg eldre enn i fjor
Håret mitt e begynt å gråne
Ja åra setter sine spor

Å hvis du treffe meg på bussen
Aldri tilby meg din plass
Du trenge ikkje stå der å skrika
Som om hørselen min var gått i dass

Å senga den e te å sova i
Ja det har kånå mi bestemt
Før spang eg alltid etter damer
Men hvorfor, vell det har eg glemt
(nei, stopp, vent litt...
Eg ska slå opp i almanakken mi fra 1955, det står sikkert der)

Når andre suse rundt på disco
Ser eg på fjernsynet i fred
Å når de jobba rundt i skogen
Då komme eg itte på moped
Men eg fryse aldri på mopeden
For mor har strikka ei brok av ull
Hu seie eg e verneverdig
Å må voktast som eg var av gull
(ja, du forstår det, at eg e volsomt snille med kånå eg. Eg går aldri him
Å nå ska eg ta ein trudelutt på trompeten min)
Stakkars meg som e fylt 40
Nå e eg eldre enn i fjor
Håret mitt e begynt å gråne
Ja åra setter sine spor
Å eg som før var stor å kraftig
For brystkassen den sige ner
--slutt--