Halvdan Sivertsen
Øyan dine
Så kommer æ tilbake, som æ bestandig gjør
Du venta ikke på mæ, men du e her sånn som før
Du lar mæ se og skjønne kofførr lengsel`n blir så stor
At det eneste som telle e å komme sæ mot nord
Se dæ stå mot sol og regn og vind
Se dæ, å få kjenne pusten din
Og øyan dine e så blå
Og der dine øya leve, dit vil veian mine gå
Og når æ kommer nær nok går det blåe mot turkis
Og det grønne og det kvite, må vær skapt i paradis
Det e mektig når vi møtes, og om æ glemme det i blandt
Du e vakrest, æ tør si det, æ har sett at det e sant
Se dæ stå mot sol og regn og vind
Se dæ, å få kjenne pusten din
Og øyan dine e så blå
Og der dine øya leve, dit vil veian mine gå

Æ har reist i fra dæ, mange fær herfra
Lei av dine luna mått` æ berre dra

Men hjertet mitt har aldri fått lov av dæ å dra
Og d`e pulsen din æ kjenne når reise her i fra
Og d`e stemmen din som storme eller hviske mot ei strand
Æ har Nordlys over livet og Nordland e mitt land
Se dæ stå mot sol og regn og vind
Se dæ, å få kjenne pusten din
Og øyan dine e så blå
Og der dine øya leve, dit vil veian mine gå