Kristian Kristensen
Alltid elske dæ
Skygga fra trær mot fugla som drikk fra en fotene ved et fengsel, der æ vente på en trikk
Æ sitt på en benk mellom mørket og lys æ kan ikkje skille det æ har fra det æ aldri fikk
Tebake til første trikkestasjon, tebake der det ikkje gjør vondt, å se tebake der vi e fortsatt ung, tebake da æ sa
Æ vil alltid elske dæ
Æ vil alltid elske dæ
Trikken går dit æ kalle et hjem, gjennom våte natte tåke skal æ en dag komme frem
Til det æ så før til en gammel venn, som sitt å leve rate, æ håpe æ sku glem
Tebake til føste trikkestasjon, tebake der det ikkje gjør vondt, å tru du kommer da æ viste ingenting, tebake da æ sa
Æ vil alltid elske dæ
Æ vil alltid elske dæ
Æ vil alltid elske dæ
Æ vil alltid elske dæ