Jeg kan fortsatt bli blid når jeg tenker på
Stemma di med smilet i, og alt du var
For det vil seg sånn at jeg ennå kan
Mane fram det du har støpt i tid
Du la det på et lurt sted til senere
Det er øyet som ser fine skjell og stener

Kråkesølv og glans og rav – Gustav

Jeg kan kjenne det som stjerneskudd
Små glimt jeg så kan spare på og holde av
De falt seg sånn at vi snubler i
Smilehull som er støpt i tid
Du la dem på et lurt sted til senere
Det er øyet som ser fine skjell og stener

Kråkesølv og glans og rav – Gustav

Når bølgene slår inn i sinnet
På den vindfulle stranda der inne
Er det øyet som ser, øyet som ser
Det er øyet som ser fine skjell og stener

Kråkesølv og glans og rav – Gustav