I de små, grå morgentrøtte timer
Når natta har gått, og latt døra stå på gløtt
Hviskinga utenfra er bare morgenregn
Men om jeg hører etter;
Et lite kjærtegn

Sover du
En hvisken vokser seg stor
Det rister i skallet der jeg bor

Har du kjent det, at alt har gått forbi deg
For du har valgt: Du vil ikke bli funnet igjen
Noen plukker deg opp, de beholder en bit
En suvenir som smuldrer opp
Og kommer tilbake dit
Hvor den kom fra
En hvisken vokser seg stor
Det rister i huset der vi bor
Glippe, og så; drømmer du nå
Som en båt som driver bort
Som et valg du alt har gjort

Sover du
En hvisken vokser seg stor
Den skaker opp huset der vi bor