Frida Ånnevik
Gjennomtrekk
Jeg hadde rød skjorte i flanell, med lukt av bestefar og kamfer og tobakk
Den dagen jeg ble borte for deg og byen
Vi bor i
Nå ser du meg på dagsrevyen; et gammalt fotografi
Du merka ikke at jeg kom og gikk, lydløst, helt umerkelig, ut av livet ditt
Forsvant jeg, ganske enkelt: Som en hund
Kom jeg løs
Det var over på ett sekund, slik ble jeg livløs
Vi skiftes ut
Mistes
Stadig vekk
Blir vi forført av gjennomtrekk
Du spør lufta hva slags plan jeg har, men den har ingen tegn, ingen ord, ingen svar
I kveld, når pusten din går opp i røyk, og du
Holder tritt
Med mine avtrykk og fast tru på å finne livet ditt
Vi skiftes ut
Mistes
Stadig vekk
Blir vi forført av gjennomtrekk
Sist sett på en døgnåpen bensinstasjon, slik var mitt stille forsvinningsnummer
Og når jeg gikk derfra, ut til sida
Kun et skritt
Som en karakter i et skuespill, lukka jeg døra til det livet som var mitt
Vi skiftes ut
Mistes
Stadig vekk
Blir vi forført av gjennomtrekk