Frida Ånnevik
Kvite svaner
Hu sa: Jeg blir visst aldri ferdig med
Å se utover Mjøsa
Vi satt der på en benk ved byens stupetårn
Like ved den gamle går'n
Hvor hu har bodd -
Så lenge
Hu sa vi har fått deilig sommervær
Og der kommer Skibladner
Hu pekte dit hu så... Under Stangelandets rygg
Traska båten traust og trygg
Slik den har gjort -
Så lenge
Hu sa: Snart er det bare meg og den
Igjen fra gamle dager
Hu smilte for seg sjøl - ganske like er vi jo
Kvite svaner begge to
Og vi har levd -
Så lenge
Tenk tida som går, og enda en vår fikk jeg på benken min
Hu sa: Mjøsa er en gave
Hu ga meg et blikk, jeg prøvde et nikk. Så ble det helt stille før hu sa: Mjøsa er som havet
Hu sa: Jeg blir nok aldri ferdig med
Å se utover Mjøsa
Skibladner hadde gått da hu langsomt kom seg opp
Og det sku' smakt med en kaffekopp
Så ha det bra -
Så lenge