Det sto e lita gran i Blårudbakken
Og ante itte hva som kunne skje
Da kom en mann forbi med øks på nakken
Han skulle finna seg et juletre

Så hogg'n ner den vesle, pene grana
For det var nettopp den han ville ha
Og mora hinnes momle stolt i mana:
D'er morosamt når onga gjør det bra

Og ingen kvist i hele skogen glømte
Så lykklig som det juletreet var
Og hele lia sto omkring og drømte
Mens jula gikk og det ble januar

Da lå den vesle grana utom huset
Og visne bort imens ho tenkte at:
Å, du, om je som før fekk stå og suse
I Blårudlia både dag og natt