Eg har alltid gått litt på sidå
Av den veien som folk flest går
Har lugge på ryggen rett under månen
Og tenkt på ting eg ikkje forstår

Og eg har hatt nogen øyeblikk kun for meg sjøl
Kor verden har slått seg til ro
Og eg har bevegd meg. Ingen har sett meg
Tenk om me kunne vært to

Og er du der ute
Under den samme, kalde, kvite månen nå
Ligger du og lurer, slik som eg gjer
Ikkje for du vil, men for du må?

Eg har alltid vært på vei heim
Og eg har leita under kver ein stein
Har vært sånn i tvil på kor eg ska gå
Det hadde vært enklare om veien var bein

Men tenk om det var du
Som sto bak neste sving
Og blinkå meg inn
Og spør om eg vil bli din
Nei, det vil eg aldri la meg gå forbi
Bare du vett kem eg ska bli
Og et du der ute
Under den samme, kalde, kvite månen nå
Ligger du og lurer, sånn som eg gjer
Ikkje for du vil, men for du må?