120 te Drømmeland

[Vers 1]

Æ har hatt nån lange uke, i et forholdsvis kort liv kor ingenting æ har gjort har vært i rute

Æ treng å kobles av, æ har logge lavt i den mansaldern æ føle æ har logge bak
Går i vinternatta, med headsette på å drømme mæ vækk så langt æ kan gå

Følelsan lægg sæ mens æ glane mot mån'n, og drømme om en plass æ ikkje svare tell nån

Kværdagen e dær, di e på stompan og ingen av oss merke når vi kjør over hompan

Æ e døsig å bryr mæ det gran, blant folk å fe e vi dyran som forsvann

Æ ser tegnan å står tell knes og gnir mæ i øyan å tenke vess

Folk æ bryr sæ dømme mæ man æ ligg i 120 på veien te drømmeland



[Refreng]

Æ må vekk å det fort, så æ drømme mæ bort, fra alt det æ har gjort, æ må si det nok e nok

Glømme alt det æ kan, huske det som forsvann

Vil ikkje se det ann, ligg i 120 te veien te drømmeland



[Vers 2]



Æ hakke hatt ei søt søvn, på manjs minne, så derfor tar æ den roen som æ kan finne

Forespørslan hope sæ opp, de vil ha svare mitt og kviln min e præga av mareritt

Kjøre rundt i mørke med annlegge på, å drømme mæ vekk så langsom æ må

Solfylt liv med knuste vekkeklokke, men nån av disse bekymringen vil nok neppe stoppe



Mitt framste våpen e ansvarsfraskrivelse, å være stolt av det og så skrive det

Men æ har da et moralsk kompass som æ overser av å tell, men kun på trass

Æ mlte opp som avtalt og pent antrokke men innerst inne vil æ helst være langt borte

Æ e så søvni manj, æ ligg i 120 på veien te drømmeland



[Refreng]

Æ må vekk å det fort, så æ drømme mæ bort, fra alt det æ har gjort, æ må si det nok e nok

Glømme alt det æ kan, huske det som forsvann

Vil ikkje se det ann, ligg i 120 te veien te drømmeland



[Vers 3]

Gjøremål som alle hente mæ og telle etter, e det før mange som vente mæ

Æ treng tid å katta mjaua ut ruta og mangla værs men sku langt haue på puta

Det e annstrengt, vi holdt det usakt og det vi gjør e som regel i utakt

Hufff, tankan ræk på ei fjøl og der æ svinn avsted vil det ordne sæ sjøl



Æ går opp på scenen til førbausanes blikk og drar rett hjem før å lage pausemusikk

Så mange folk som vil komme under hudn min, så mange folk som vil komme under lydn min

Et par menneska som stille sæ som gudn sin, å nån få som tellogmed vil ofre dydn sin

Æ kjøpe all den tia som lønna kan, æ ligg i 120 på veien te drømmeland



[Refreng]

Æ må vekk å det fort, så æ drømme mæ bort, fra alt det æ har gjort, æ må si det nok e nok

Glømme alt det æ kan, huske det som forsvann

Vil ikkje se det ann, ligg i 120 te veien te drømmeland



X3

More from Hunddaga

More by RSP

All RSP songs →